VELKOMMEN TIL FKP

Sjekk årsoppgavene fra NAV og Pensjonskassen

9. LOWRES Sammenstillingsoppgave og årsoppgave Foto NTB Kniel Synnatzschke

Sammenstillingsoppgaven fra Flekkefjord kommunale pensjonskasse og årsoppgaven fra NAV er sendt ut. Disse viser hva som er utbetalt fra Pensjonskassen og NAV.  Det er lurt å sjekke at informasjonen er korrekt opp mot Skattemeldingen som kommer i mars/april hvert år.  Skattemeldingen er en oversikt over dine inntekter, fradrag, formue og gjeld. For å være sikker på at du ikke betaler for mye skatt, må du kontrollere opplysningene i skattemeldingen. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april 2024.

SAMMENSTILLINGSOPPGAVE FRA FLEKKEFJORD KOMMUNALE PENSJONSKASSE

Hva inneholder sammenstillingsoppgaven?

Hvis du har fått pensjonsutbetalinger fra Flekkefjord kommunale pensjonskasse i 2023, har du mottatt sammenstillingsoppgave fra oss. Oppgaven er en oversikt over alle pensjonsutbetalinger fra oss i 2023.

Sammenstillingsoppgaven er sendt ut via e-post. Du åpner e-posten ved å bruke ressursnummer og de fem siste siffer i personnummeret ditt.

Stemmer ikke sammenstillingsoppgaven?

Er det informasjon som ikke stemmer kan du ta kontakt med oss.

Er du pårørende til en avdød person og har ikke mottatt sammenstillingsoppgaven?

Hvis du er pårørende til en avdød person, må du ta kontakt med oss slik at vi kan innhente eventuelle fullmakter før vi kan sende kopi av sammenstillingsoppgaven til deg.

ÅRSOPPGAVEN FRA NAV

Hvis du har fått utbetalinger fra NAV i 2023, skal du ha mottatt årsoppgaven fra NAV innen 1. februar 2024.

Hvis du er digital bruker, finner du årsoppgaven i Dokumentarkivet på nav.no. Det ligger under tema Regnskap/utbetaling/årsoppgave. Hvis du har reservert deg mot digital kommunikasjon med det offentlige, får du årsoppgaven fra NAV i posten.

Hvis du er en pårørende som ønsker utskrift av årsoppgaven til den du representerer, må du ha fullmakt for å få opplysningene.

Hva inneholder årsoppgaven?

Årsoppgaven fra NAV inneholder alle rapporteringspliktige utbetalinger og trekk som NAV har meldt til Skatteetaten for inntektsåret 2023.

Stemmer ikke årsoppgaven?

Du kan logge deg inn på Din pensjon og sammenligne beløpene som er utbetalt i 2023 for pensjon og uføretrygd med årsoppgaven.

For andre utbetalinger, kan du logge inn på nav.no og sammenligne beløpene som ble utbetalt i 2023 med årsoppgaven. Summen av trekk som er gjort er forskuddstrekk skatt og eventuelle andre trekk.

Hvis årsoppgaven ikke stemmer med det du har fått utbetalt, må du raskt ta kontakt med NAV slik at de kan korrigere eventuelle feil.

Er du pårørende til en avdød person og har ikke mottatt årsoppgaven?

Hvis du er pårørende til en person som døde i 2023, må du sende kopi av skifteattest og eventuelle fullmakter til NAV før de kan sende kopi av årsoppgaven til deg.

Send kopi av skifteattest og eventuelle fullmakter til: NAV Økonomi pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO.

Kilde: NAV.no

Foto: NTB/ Kniel Synnatzschke.

 

4. LOWRES Barnepensjon Foto NTB JohnŽr Images Anna Roström.jpg

Barnepensjon – en trygghet for familien

Er du medlem av Flekkefjord kommunale pensjonskasse vil dine barn ha rett til barnepensjon om du skulle falle fra.

Barnepensjon er en månedlig ytelse og blir utbetalt til og med måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon blir ikke samordnet med ytelser fra folketrygden eller avkortet mot egen inntekt.

Beregning av barnepensjonen

Barnepensjon utgjør 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag ved full opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning. Barnepensjon blir utbetalt til barnet fyller 20 år. Den kommer i tillegg til eventuelt andre pensjoner og reduseres ikke ved inntekt eller ytelser fra folketrygden. 

Mister barnet begge foreldrene og foreldrene var medlem hos oss, får barnet barnepensjon etter begge foreldrene. Hvis det er flere barn som har rett på barnepensjon, får hvert barn en barnepensjon som er 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. 

Barnepensjonen blir redusert etter avdødes medlemstid hos oss. Dør medlemmet mens det er i en aktiv stilling vil vi medregne medlemstid til 67 år, eller til aldersgrensen på stillingen dersom denne er lavere enn 67 år. Dette gjelder også hvis avdøde hadde AFP ved bortfall før 65 år. Hadde avdøde AFP etter 65 år, uføre – eller alderspensjon tar vi utgangspunkt i hva alderspensjonen var eller ville blitt ved beregning av barnepensjonen. 

Hvis avdøde forelder tidligere var medlem i pensjonskassen

Hvis avdøde forelder, tidligere hadde opparbeidet medlemstid på minst 3 år i offentlig tjenestepensjonsordning innenfor overføringsavtalen, så gir det også rett til barnepensjon.

Slik utbetales barnepensjon

  • Du trenger ikke registrere familien din hos oss. 
  • Vi får melding om dødsfall direkte fra Folkeregisteret, arbeidsgiver og/eller NAV.
  • Vi sender brev til etterlatte med et søknadsskjema og opplyser om at barna har rettigheter til barnepensjon. De etterlatte må svare på dette søknadsskjemaet før vi utbetaler barnepensjonen.

Andre ytelser enn fra pensjonskassen:

  • Ytelser fra NAV: Barnepensjonen ble styrket fra 1. januar 2024. Retten til barnepensjon  er utvidet fra fylte 18 år til 20 år, og satsene har økt. Les mer her: https://www.nav.no/barnepensjon
  • Vær også klar over at ved dødsfall av foresatte kan gjenlevende ektefelle og barna dine være dekket av forsikringsordningen til arbeidsgiveren din. Ta kontakt med HR-avdelingen for å bli bedre kjent med dine forsikringsvilkår.

Foto: NTB/ JohnŽr Images Anna Roström.

 

3. LOWRES Endringer i toleransebeløp for AFP Foto NTB FrankeMans

Endring i inntektsregelverket for folketrygdberegnet AFP

Denne artikkelen er for deg som er født i 1962 eller tidligere og får utbetalt AFP etter folketrygdens beregningsregler.

Du kan ha inntekt ved siden av AFP, men da kan pensjonen bli justert. Pensjonsgraden blir beregnet ut fra den inntekten du oppgir til oss. Dersom det er endring i inntekten er det du selv som må melde fra til oss om dette. Når skattemeldingen er klar blir det foretatt et etteroppgjør, der vi kontrollerer om vi har utbetalt riktig pensjon.

Fra 01.01.2024 er toleransebeløpet 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden), som per i dag er 30 841 kroner. Dette beløpet endres 01.05 hvert år når grunnbeløpet reguleres. Toleransebeløpet er ikke det samme som et fribeløp, men en grense for når AFP skal justeres. Hvis den reelle inntekten din avviker med mer enn 30 841 kroner pr. år fra inntekten du har oppgitt, må du gi oss beskjed om dette.

Før 01.01.2024 var toleransebeløpet 30 000 kroner per år.

Her kan du lese mer om AFP.

Foto: NTB /Franke + Mans.

1. LOWRES Utbetalingsdatoer 2024 Foto Istock Piksel 1

Utbetaling av pensjon i 2024

Flekkefjord kommunale pensjonskasse utbetaler pensjonen den 12. i hver måned så lenge dagen ikke faller på en helg eller helligdag.

Hvis den 12. faller på en helg eller helligdag, utbetales pensjonen siste virkedag før.  Her er en oversikt over utbetalingsdatoene i 2024, samt generell informasjon om pensjon og skatt.

Januar 12.01.2024
Februar 12.02.2024
Mars 12.03.2024
April 12.04.2024
Mai 10.05.2024
Juni 12.06.2024
Juli 12.07.2024
August 12.08.2024
September 12.09.2024
Oktober 11.10.2024
November 12.11.2024
Desember 12.12.2024

Skattetrekk på pensjon

Pensjonskassen for fylkene beregner ikke skatt. Vi innhenter skattekortet ditt fra Skatteetaten.

Skatt på pensjon trekkes som hovedregel etter prosenttrekk og ikke tabelltrekk. Har du alderspensjon eller etterlattepensjon må du ha skattekort beregnet for pensjonister. Ellers trekkes du 30 prosent i skatt. Du må kontrollere at Skatteetaten har korrekt skattekort registrert på deg

Klikk på denne lenken for mer informasjon om skatt og pensjon hos skatteetaten.no

Skatt for AFP, alders- og etterlattepensjon

Januar – november: Vanlig skattetrekk

Desember: Ikke skattetrekk

Skatt for uførepensjon

Januar – mai, og juli – november: Vanlig skattetrekk

Juni: Ikke skattetrekk

Desember: Halvt skattetrekk

Kildeskatt – bosatt i utlandet

For pensjonsmottakere bosatt i utlandet, og som betaler kildeskatt til Norge, skal det trekkes skatt hver måned hele året. Du kan lese mer om kildeskatt på Skatteetatens nettsider ved å klikke på lenken over.

Foto: Istock / Piksel

2. Ny sats pensjonistlønn. Foto iStock PeopleImages 2 3

Ny sats for pensjonistlønn

Fra 1.1.2024 er lønn for tilsatte på pensjonistvilkår kr. 245,- pr. time.

Ønsker du å jobbe uten at alderspensjonen din fra Flekkefjord kommunale pensjonskasse blir redusert, kan du gjøre dette ved å jobbe på pensjonistlønn. Du må selv avtale med arbeidsgiveren din om å jobbe på pensjonistlønn.

Hva er pensjonistlønn?

Pensjonistlønn er en avtale mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver, om å jobbe på pensjonistvilkår i stedet for å jobbe på vanlige lønnsvilkår. Det betyr at du vil bli lønnet med det vi kaller for pensjonistlønn. Hvis du jobber på pensjonistlønn blir ikke alderspensjon eller AFP beregnet som alderspensjon redusert, uavhengig av hvor mye du jobber. Grunnen til dette er at du ved å jobbe på pensjonistlønn ikke blir innmeldt i offentlig tjenestepensjonsordning.

Det er verdt å merke seg at ikke alle arbeidsgivere tilbyr muligheten til å jobbe på pensjonistvilkår. For å kunne jobbe på slike vilkår, må du inngå en individuell avtale med arbeidsgiveren din.

Særskilt pensjonistlønn

Fra 01. januar 2024 kan kommuner og fylkeskommuner tilby alderspensjonister et tillegg til pensjonistlønn. Dette gjelder i tilfeller der det er rekrutteringsutfordringer og ordningen gjelder foreløpig frem til 31. desember 2025.

I slike tilfeller kan det tilbys et tillegg i pensjonistlønnssatsen inntil en samlet kompensasjon på 93 prosent av stillingens garantilønn ved 16 års ansiennitet, i tillegg til diverse tillegg.

Les mer: https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/pensjon/enighet-om-tariffavtale-om-pensjon/

Kilde: KS

Foto: iStock / PeopleImages

9. LOWRES Pensjonsordboka fra A Å Foto Maskot NTB

Vi har laget en pensjonsordbok!

Det er er mange ord og uttrykk om pensjon som kan være vanskelig å forstå. Vi har samlet dem og forklart alle ordene i pensjonsordboka. 

Her finner du en alfabetisk oversikt over sentrale begreper.

8. LOWRES Bytte jobb fra offentlig til privat sektor Foto Maskot NTB

Jobbtilbud fra privat sektor? Slik sammenligner du pensjonsordningene

Det er i dag svært vanskelig å gjøre en god sammenligning av pensjonsordningene mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor er du avhengig av hvordan innskuddene til pensjonen din utvikler seg. Ikke bli blendet av årslønnen du får uten å forstå verdien av den pensjonsordningen du har.

Bytter du jobb fra kommune til fylkeskommune eller stat vil det ikke påvirke pensjonen din. Det skyldes en avtale kalt «overføringsavtalen», som er inngått mellom pensjonsordningene i offentlig sektor. Overføringsavtalen sikrer at du vil få lagt sammen all offentlig tjenestepensjon du har tjent opp gjennom karrieren, og at hele pensjonen utbetales fra den siste offentlige tjenestepensjonsordningen du var medlem av.

Ny jobb i privat sektor

Men hva skjer med pensjonen din hvis du velger å gå til privat sektor? Et slikt jobb-bytte vil gi deg en ny pensjonsordning som du må vurdere. At du slutter i offentlig sektor, påvirker også verdien av den offentlige tjenestepensjonen du allerede har tjent opp.

For ansatte i offentlig sektor født i 1962 eller tidligere, vil størrelsen på pensjonen du får med deg hvis du slutter før pensjonsalder, avhenge av hvor mange år det var til aldersgrensen for stillingen din da du ble ansatt første gang i offentlig sektor.

Eksempel på hvordan verdien av det du allerede har tjent opp endres

Du ble ansatt første gang i offentlig sektor da du var 30 år. Dermed er det 40 år til aldersgrensen fordi du jobber i en stilling med 70 års aldersgrense. Er du 60 år, og har 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon og velger å bytte til privat sektor nå, vil du få med deg rett til 30/40 av full offentlig tjenestepensjon. Premisset her er at «full opptjening» er 30 år. Hvis man går av med pensjon direkte fra aktiv stilling i offentlig sektor ville det blitt 30/30. Ved å slutte før uttak av pensjon blir det 30/40.  Også for ytelsene uførepensjon, ektefelle og/eller barnepensjon vil du ha krav på 30/40 av det du ville fått om du ble værende i offentlig sektor.

Vanskelig å sammenlikne innskuddspensjon med offentlig tjenestepensjon

Arbeidsgivere i privat sektor har stort sett en innskuddspensjonsordning. I slike pensjonsordninger er det definert hva de årlige pensjonsinnskuddene skal være, og størrelsen på pensjonen avhenger av innskuddene og avkastningen (positiv eller negativ) som oppnås på pensjonskapitalen.

Arbeidstakerne har dermed ingen garanti for hva den fremtidige pensjonen vil bli. Å sammenligne hva innskuddsordningen vil gi deg versus hva du hadde fått med, om du hadde fortsatt i den offentlige tjenestepensjonsordningen, er det ikke mulig å få et endelig svar på. Fordi det er flere forhold som spiller inn i en slik vurdering:

  • ­Avkastningsforutsetninger: anslaget på pensjon fra en innskuddspensjonsordning avhenger av forutsetninger om forventet fremtidig avkastning på pensjonskapitalen. Jo høyere avkastning, jo høyere innskuddspensjon. Hvor høy forventet avkastning blir, vil være avhengig av hvordan pensjonskapitalen plasseres, det vil si hvor mye som skal plasseres i aksjer, rentepapirer eller annet. En høy andel aksjer vil gi høy forventet avkastning, men samtidig også høyere risiko for at avkastningen blir lavere enn forventet.
  • Lønnsutvikling: er du født før 1963 vil opptjeningen i den offentlige tjenestepensjonsordningen hele tiden lønnsjusteres siden størrelsen på pensjonen alltid avhenger av den siste inntekten. Er du født i 1963 eller senere vil den årlige reguleringen av pensjon føre til økt pensjonsbeholdning i offentlig sektor helt automatisk. Når lønningene i samfunnet øker, vil også framtidige pensjoner bli justert opp. I innskuddspensjonsordninger er det avkastningen på opptjent kapital som kan sikre slik verdijustering.
  • ­Utbetalingstid: Innskuddspensjonsordninger i privat sektor har normalt pensjonsutbetaling i kun 10 år, mens offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig.

Det at de to pensjonsordningene er så forskjellige gjør dem vanskelige å sammenligne. Det er ikke urimelig å anta at innskuddssatsen i innskuddsordningen må være på det maksimale (7 prosent av lønn inntil 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G) for at pensjonen skal kunne tilsvare det man vil få fra en offentlig tjenestepensjonsordning.

Risikodekninger i privat sektor

I privat sektor er det helt frivillig for arbeidsgiver om pensjonsordningen har uføre- og etterlattepensjon, og på hvilket nivå den skal være (innenfor visse grenser).

I privat sektor er det vanlig at uføre- og etterlattepensjon kun utbetales hvis uførhet eller død inntreffer mens du arbeider i foretaket. Dermed vil de ansatte ikke få med seg en rett til en fremtidig uføre- eller etterlattepensjon hvis de slutter, slik de får fra offentlig tjenestepensjon.

Ulike AFP-ordninger

Går du til en jobb uten AFP-ordning, mister du retten til AFP, også det som du allerede har opptjent.

Går du til en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor må du allikevel huske på at de to ordningene er forskjellige både med hensyn til beregningsregler, utbetalingsperiode, kvalifikasjonsregler, og i hvilken grad AFP kan kombineres med arbeidsinntekt eller pensjon fra NAV.

Dagens offentlige AFP er en ren tidligpensjonsordning som utbetales mellom 62 – 66 år til de som velger å slutte å jobbe tidlig, for de som er født i 1962 eller tidligere (det er ny AFP ordning er avtalt, men sentrale avklaringer gjenstår for personer født i 1963 eller senere). AFP- ordningen skal være utformet etter mønster fra AFP ordningen i privat sektor.   Privat AFP derimot, er en ordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra NAV til alle som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Pensjonen beregnes som en andel av all pensjonsgivende inntekt personen har hatt gjennom hele yrkeskarrieren, og den blir høyere jo senere den tas ut.

Lav mobilitet mellom sektorene er et problem

Oppsummert: Årslønn er ikke alt. Medlemskapet i pensjonskassen omfatter alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon.

Tjenestepensjon i privat sektor er derimot ikke en fast pakke. Det er opp til hver enkelt arbeidsgiver å tilby ekstra goder utenom sparing til alderspensjon, og nivået på denne sparingen. Du må sammenligne med det du har gjennom medlemskapet i Flekkfjord kommunale pensjonskasse og finne ut om du hva du må gjøre på egen hånd for å sikre deg og dine for fremtiden.

– Det er viktig at kommunene er attraktive arbeidsgivere, og både lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår kan være gode grunner for at kompetente arbeidstakere skal ønske å jobbe i kommunesektoren. Samtidig viser forskning at andre faktorer også er viktige: Arbeidsmiljø, fagmiljø, organiseringen av arbeidet, ledelse og et meningsfylt innhold i arbeidet, forteller Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS. Et jobb bytte innebærer mer enn lønn og pensjon – like viktig er det å spørre seg – hvor vil jeg trives og utvikle meg, avslutter Leinhardt.

Faktaboks 1:

Tjenestepensjonen du får som medlem hos oss er en ferdig pakke som gir deg følgende medlemsgoder:

  • AFP og alderspensjon – livsvarig
  • Uførepensjon – du når aldersgrensen å stillingen, senest til du fyller 67 år
  • Barnepensjon – til barn fyller 20 år
  • Ektefellepensjon– livsvarig For hele pakkene betaler du bare to prosent av lønnen din. Arbeidsgiveren din dekker størsteparten av kostnadene.

Faktaboks 2

Det er ikke bare det du får utbetalt i lønn du må vurdere i et jobbtilbud. I tillegg til lønnen bør du finne svaret på disse fem spørsmålene:

  • Hvilken alderspensjonsordning tilbyr arbeidsgiveren, og er den livsvarig eller tidsavgrenset?
  • Om tilbudet omfatter innskuddspensjon og hvor stor prosentdel av lønnen arbeidsgiver setter av i pensjon for deg?
  • Har bedriften AFP-ordning, eller mister du retten om du skifter jobb?
  • Må du kjøpe uføreforsikring selv, eller får du det gjennom arbeidsgiveren din?
  • Hvilken økonomisk sikring har de gjenlevende hvis du dør fra dem?

Kilde: SPK (Statens pensjonskasse) Juristforbundet og KS.

Foto: NTB /Maskot

10. LOWRES God jul åpningstider på rådgivningstelefonen Foto Coregraph iStock

Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi har telefontid mellom 09:00 og 15:00 alle hverdager.

Du treffer oss på telefon 38 37 28 50 i den perioden. I romjulen holder vi stengt fra 25.12. 2023 – 01.01.2024.  Vi har normale åpningstider fra 2. januar 2024. Har du spørsmål kan du kontakt oss på:

Telefon: 38 37 28 50
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Med ønsker om en riktig god jul og et godt nytt år!

Foto: Istock/ Coregraph

Stortinget Istock Tomas Sereda

Lovforslag om ny AFP:

AFP- ordningen i offentlig og privat sektor skal bli likere hverandre

18. desember 2023

Regjeringen fremla fredag 15. desember et lovforslag om ny AFP for Statens pensjonskasse. Forslagene gjelder ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere og er medlem av Statens pensjonskasse. Er du ansatt i en kommune eller fylkeskommune vil ventelig AFP ordningen vedtas identisk med loven i en tariffavtale.

For ansatte i offentlig sektor er nå AFP en tidligpensjonsordning for personer i alderen 62 til og med 66 år. Fra 2025 er det besluttet at AFP for ansatte i offentlig sektor skal legges om til å bli en ordning som yter et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og annen tjenestepensjon, etter mønster fra AFP-ordningen for ansatte i privat sektor.

AFP i offentlig sektor skal bli likere ordningen i privat sektor

I privat sektor kan AFP tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut, og den kan, i likhet med folketrygdens alderspensjon, kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

- Nå som ny AFP skal behandles i Stortinget, forutsetter vi at den avtalte mobiliteten mellom offentlig AFP og dagens private AFP blir ivaretatt. Dette er og svært viktig for medlemmer av Fagforbundet som av ulike årsaker har byttet sektor og som i framtida vurderer å gjøre det, forteller Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver forhandlingsenheten i Fagforbundet

Hva kan ny AFP bety for deg som er født i 1963 eller senere:

Lovforslaget foreslår følgende: Ny AFP skal opptjenes i en beholdning. Opptjeningssatsen er 4,21 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G frem til fylte 61 år. Ved uttak skal AFP-pensjonen levealdersjusteres.

Uttaksregler:

  • AFP kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år.
  • Pensjonen kan ikke tas ut gradert.
  • Pensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.
  • Arbeidstakeren må selv sette fram krav om AFP.
  • Pensjonen kan utbetales i utlandet.
  • AFP ytes til og med måneden da pensjonisten dør.

Regulering:

  • Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai.
  • Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
  • Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Tre hovedvilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år for å få AFP:

  1. Du må har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. Stillingen skal være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.
  2. Du må i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra andre arbeidsgivere enn de som er omfattet av ordningen.
  3. Du har de siste 3 årene før fylte 62 år ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer.

Avtalefestet pensjon gis ikke til arbeidstakere som mottar eller har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Flere vilkår enn listet over er foreslått i lovforslaget.

Saksgangen videre er:

Lovforslaget er nå fremmet. Dette skal behandles i Stortingets arbeids- og sosialkomité, før det er to behandlinger av loven i Stortinget. Når det er gjort, kan loven vedtas. Det er uklart når Stortingets behandling vil skje, men det er varslet at loven vil ha virkning fra 01.01.2025.

Mange viktige detaljer er ikke behandlet i lovforslaget. Derfor er Statens pensjonskasse bedt om å utarbeide forslag til forskrifter og involvere nødvendige samarbeidspartnere. Pensjonskassene vil være involvert i arbeidet, bekrefter Pensjonskasseforeningens administrerende direktør Christer Drevsjø.

For kommunal sektor må tariffpartene, fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, måtte fastsette ny AFP-regulering i tariffavtale. Disse var involverte i AFP-avtalen fra 2018, og det er ventet at ordningen for kommunal sektor vil være svært lik den som vedtas for Statens pensjonskasse.

Bør medlemmene være bekymret for finansieringen av ny AFP?

- Det selvsagt mange spørsmål om regelverk og finansiering som må på plass raskt. Fagforbundet er jo litt bekymret for at det er svært kort tid til 2025 og da det første i 1963-kullet skal fatte en eventuell pensjonsbeslutning. Finansiering av fremtidig AFP sier ikke loven noe om da det er gjenstand for separat diskusjon og prosess, avslutter Steinar Fuglevaag.

Pensjonskasseforeningen, som organisere private og offentlige pensjonskasser, har den grunnholdningen at finansieringen for AFP i kommunal sektor må forankres i avtale mellom tariffpartene, forteller Pensjonskasseforeningens administrerende direktør Christer Drevsjø.

Hva skjer med aldersgrensene i ny AFP?

Regjeringen foreslår i Meld. St. 6 (2023–2024) at aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med økningen i levealder fra og med 1964-kullet. Ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden skal omtales som «normalder», og de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet skal justeres i takt med denne. Arbeids- og inkluderingsdepartement vil komme tilbake med en ny vurdering av aldersgrensene for AFP-ordningen i lys av den videre oppfølgingen av regjeringens forslag om økte aldersgrenser.

Her kan du lese hele lovproposisjonen av ny AFP

Kilder: Fagforbundet, Regjeringen.no og Pensjonskasseforeningen

Foto: Istock/ Tomas Sereda

 

 

Skatt og pensjon i desember

6. desember 2023


Er du alderspensjonist, har AFP eller ektefellepensjon er utbetalingen i desember skattefri. Er du uførepensjonist er det halv skatt i desember. Pensjonsutbetalingen kommer den 12. desember.


Du kan lese mer om skatt og pensjon hos Skatteetaten.no.
Har du en ytelse fra NAV kan du lese om skatt på ytelsene fra NAV.

Kildeskatt – bosatt i utlandet

For pensjonsmottakere bosatt i utlandet, og som betaler kildeskatt til Norge, skal det trekkes skatt hver måned hele året. Du kan lese mer om kildeskatt på Skatteetatens nettsider.

Skattetrekk på pensjon
Flekkefjord kommunale pensjonskasse beregner ikke skatten. Vi mottar alle skatteopplysninger elektronisk fra Skatteetaten. Du må kontrollere at Skatteetaten har korrekt skattekort registrert på deg. Det kan du gjøre ved å gå inn Skatteetatens sider.

Kilde: Skatteetaten. Foto: Franke + Mans /NTB

 

 

Særalderspåslag til de som fratrer i 2025 vil kunne lede til etterbetaling

1 desember 2023

Staten og arbeidslivets parter i offentlig sektor ble i høst enige om nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrenser. Den alminnelige aldersgrensen er på 70 år, lavere aldersgrenser kan være 65, 63 eller 60 år, og kalles særaldersgrenser.

Etter avtalen gjelder dette for de av våre medlemmer som har plikt til å fratre ved særaldersgrense og er født i 1963 eller senere.

Fra laveste alder for uttak av alderspensjon i folketrygden kan det betales ut et særalderspåslag som øker livsvarig pensjon for personer med særaldersgrense.

Særalderspåslaget til de som fratrer i 2025 kan bli etterbetalt, antagelig i 2026 fordi avtalen mellom partene som skal tre i kraft fra 1. januar 2025 ikke er lovfestet.  Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil fremme lovforslaget, men loven kan tidligst vedtas i 2026. Departementet har signalisert at avtalen vil da ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2025.

Personer som i dag har særaldersgrense 60 eller 63 år, og for de med særaldersgrense 65 år som er født i 1963 eller 1964, kan ta ut en tidligpensjon. Muligheten til å ta ut denne før aldersgrensen etter den såkalte 85-årsregelen vil gradvis fases ut over tid, og det skal innføres regler for avkortning av tidligpensjonen mot pensjonsgivende inntekt. Departementet har også signalisert at særaldersgrensene skal levealdersjusteres.

Har du spørsmål rundt din pensjon er du velkommen til å ta kontakt.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Pexels. Mart-production

 

Regjeringen foreslår å endre skattereglene for barnepensjon

17 november 2023

Regjeringen har 17. november 2023 fremmet forslag om å skattlegge barnepensjon som kapitalinntekt, ikke som lønn, og kombinert med et nytt fradrag.

Det vil innebære en klar forenkling av reglene, og vil også gi lav skatt på arbeidsinntekt som barn har ved siden av barnepensjonen.

Forslaget er ment å sikre et godt nivå på barnepensjonen etter skatt. Forslaget omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget skal utgjøre 30 000 kroner.

Det foreslås at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Les mer hos Regjeringen.

Kilde: Regjeringen.no og Pensjonskasseforeningen. Foto: Runar Lind / NTB

Forside 2022

Kontakt

Flekkefjord kommunale pensjonskasse
Kirkegaten 50
4400 Flekkefjord

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Telefon 38 37 28 50

Org.nr. 940 468 671
Bankgiro 3030.32.65003